Senter for interkulturell kommunikasjon har som formål å drive forskning, utrednings- og konsulentvirksomhet, rådgiving, undervisning og kursvirksomhet knyttet til samarbeid og kommunikasjon i internasjonale ogflerkulturelle sammenhenger. Et av senterets sentrale arbeidsområder er å utvikle fagfeltet interkulturell kommunikasjon som en del av en bredere samfunnsvitenskapelig tilnærming.

Sentrale verdier i senterets arbeid er idealet om menneskers likeverd og grunnleggenderettigheter slik de er definert i FN's menneskerettighetserklæring, respekten for det globale kulturelle mangfoldet og ønsket om å fremme kommunikasjon og samhandling over kulturgrenser. Senteret arbeider særlig med å utvikle arbeidsmetoder som ivaretar lokale perspektiver. Dette gjelder både innenfor ulike prosjekter og i pedagogiske sammenhenger, og enten arbeidet foregår i Norge eller i internasjonale settinger.

SIK ble etablert i 1991 ved Misjonshøgskolen i Stavanger (MHS) ut fra ønsket om å overføre kompetanse og erfaring i Det Norske Misjonsselskap og ved MHS til organisasjoner som arbeider med nord-sør spørsmål, det flerkulturelle Norge eller internasjonalisering i næringslivet. Etter hvert har SIK vokst og knyttet til seg personell med variert samfunnsfaglig kompetanse. I 2006 ble SIK et aksjeselskap med Det Norske Misjonsselskap og Misjonshøgskolen som eiere.

Internasjonalt arbeider SIK særlig med utviklingsarbeid, i stor grad knyttet til fred og forsoning, utdanning og organisasjonsutvikling. I tillegg har utenlandsstasjonering og kompetanseoverføring vært et sentralt arbeidsområde ved senteret.

I Norge arbeides det særlig med utfordringer knyttet til integrering i skole og arbeidsliv, samt ulike profesjoners møte med et stadig mer flerkulturelt samfunn.

Finansiering og oppdragsgivere

SIK er 100 prosent oppdragsfinansiert aksjeselskap eid av Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Misjonshøgskolen (MHS). Blant de viktigste oppdragsgiverne er De norske pinsemenigheters Ytremisjon (PYM), Det Norske misjonsselskap og Fredskorpset.

Andre oppdragsgivere er Det norske utenriksdepartement (UD) og NORAD og Universitetet i Stavanger.